Det finnes knapt et begrep som blir brukt oftere i den offentlige debatten enn begrepet 'globalisering'. Samtidig hersker det stor forvirring om akkurat hva som ligger i begrepet-denne forvirringen gjør det desto lettere å bruke 'globaliseringen' for å rettferdiggjøre bestemte politiske tiltak. Tanken synes å være at 'noe nytt og fantastisk skjer i menneskehetens historie, vi forenes i globalismens navn-og måten vi skal gjøre det på, er gjennom ytterligere markedsstyring'.

Det er ikke tilfeldig at internett og øvrige fremskritt i informasjon- transport og kommunikasjonsteknologi trekkes frem som drivkraften bak globalisering-hvor ofte har man ikke enten forestilt seg (eller fått fremstilt) et visuelt bilde av en klode som er dekket av elektroniske kommunikasjonslinjer på kryss og tvers, som et spindelvev av årer som forener alle klodens hjørner? Til tross for den store mangelen på konsensus rundt innholdet i begrepet 'globalisering', er det utvilsomt positive assosiasjoner som trekkes frem i de fleste sammenhenger. Positive assosiasjoner om at teknologien har muliggjort en ny

at multinasjonale selskap forsøker å utnytte det økonomiske rommet som står til deres disposisjon maksimalt-nemlig det globale rom.

Dette får direkte følger på lokalt plan, slik det kommer til syne i arbeidslivet. Hvor ofte har ikke 'fleksibilitet' blitt understreket som en nødvendighet, slik at kollektive avtaler og bestemte arbeidstider må vike for individuelle avtaler og usikre arbeidstider? Til tross for en aktiv nedbygging av kollektive faglige rettigheter, har mange argumentert for at fleksible ordninger i arbeidslivet er gunstige. Ja, de er gunstige for arbeidsgiverne, med tanke på å opprette grupper i arbeidsstyrken som fungerer som buffere mot svingninger i markedsetterspørselen. Den utstrakte bruken av ekstrahjelper og vikarer i overraskende mange bransjer er eksempel på dette.

Den dominerende politiske retorikken går ut på at 'modernisering', 'effektivisering' og 'fleksibilisering' er nødvendig for å tilpasse nasjonalstaten de nye forholdene som eksisterer. For Blair kan ikke 'Cool Britannia' som et politisk prosjekt eksistere uten globaliseringen, og globalisering som politisk prosjekt kan ikke eksistere uten ideer som 'Cool Britannia'. Med slike forutsetninger har nasjonalstatens rolle i stor grad gått fra å sikre den kollektive velferden til dets innbyggere, til å legge forhold til rette for å skape et konkurransedyktig næringsliv i internasjonalt perspektiv. Globalisering som politisk prosjekt kommer frem her, slik politiske partier i posisjon fremhever modernisering(liberalisering) og effektivisering(privatisering) som uunngåelige nødvendigheter-og ikke som et resultat av mangel på politisk vilje.

'Behovet for en stadig utvidet avsetning av dets produkter jager borgerskapet over hele jordkloden. Over alt må det slå seg ned, over alt sette seg fast, over alt knytte forbindelser.'(Det kommunistiske manifest, s.15)

Hovedkjernen i det jeg vil kalle 'naive feiltolkninger' av begrepet er at globaliseringen er et resultat av at folk har blitt mer åpne- de vil reise mer, de har blitt mer internasjonale, kosmopolitanske og ikke minst- fleksible. Dette gjenspeiles i utallige reklamer, fra urbane 'livsstil-blader' til trendforskere og fremtidsanalytikere med fengende slagord som fremstiller 'den nye økonomien' som noe som er tilpasset det moderne mennesket og dets individuelle krav om selvrealisering, og ikke noe som aktivt går inn for å tilpasse det moderne mennesket til en ny økonomisk realitet. Boken 'Funky Business' er et prakteksemplar på en slik oppfatning av hva den moderne økonomien dreier seg om. Folk er ikke lenger lenket til de store fabrikkanleggene, folk står ikke lenger og gjør den samme jobben langs samlebåndet-kunnskapsøkonomien har frigjort dem fra industrisamfunnets rigide arbeidsliv, erstattet maskiner med hjerner og dermed gitt arbeidstakerne kontroll over arbeidsmidlene. Ar!

Såkalt 'Global Sourcing' er en strategi som går ut på at selskapet har svært kortsiktige og ustabile forbindelser med sine leverandører, noe som gir selskapet større frihet til å skifte leverandør dersom noen andre kan tilby billigere avtaler. Det sier seg selv at en slik konkurranseform blant leverandørene gir sterke incentiver til å presse ned lønninger og hindre organiseringen av aktive fagforeninger i såkalte lavkost-land. Frihandelssoner og såkalte 'Export Processing Zones' i utviklingsland er derfor blomstrende oaser i øynene til ledelsen i ulike multinasjonale selskap, mens det i virkelighetens verden representerer svarte hull- med tanke på sosial utvikling.

Some common words found in the essay are:
Funky Business, Shanmugaratnam Det, Britannia' Med, Highgate Cemetary, Bennett Harrison, Seattle Syndrome', Tony Blair, WTO-møtet Seattle, Naive Kanskje, Hayek Friedman, det er, en slik, er en, er ikke, til å, er et, noe som, som et, politisk prosjekt, den globale, å se på, med tanke på, som politisk prosjekt, som et politisk, et politisk prosjekt,
Approximate Word count = 2682
Approximate Pages = 11 (250 words per page double spaced)